INNLEDNING

Årsplan for barnehagen skal synliggjøre hvordan vi skal jobbe i barnehagen, for å skape en rød tråd fra lovverket og Rammeplan for barnehage, til praksis i hverdagen. Årsplan skal være et informasjonsdokument til dere foreldre og et arbeidsdokument for oss ansatte. Gjennom periode-/temabrev fra avdelingene vil dere også finne henvisninger og eksempler til årsplan og lovverket.
Åkerholmen barnehage er en tre-avdelingsbarnehage. Avdelingene våre heter Maurtua (0-2 år), Ulveskogen (3-4 år) og Bikuben (4-6 år). Vi jobber for at barnehagen skal være en enhet. Barn og voksne skal være godt kjent med hverandre, slik at både barn og voksne kan jobbe på tvers av grupper og avdelinger. Vårt pedagogiske årshjul, lager vi i fellesskap og hele barnehagen jobber ut ifra dette gjennom barnehageåret.
Vi har en kokk i barnehagen som er ansatt i en 80% stilling. Hun lager lunsjmåltidet til barn og voksne hver dag.
I sommer gikk vi til innkjøp av en buss til barnehagen. Bussen benytter alle avdelingene seg av. De drar da på korte eller lengre turer.
 
De første månedene i barnehageåret er det viktig å legge fokus på en trygg og god tilvenning for alle barna. Oppfriskning av rutiner, struktur og dagsrytmen. Vi har fokus på å skape et godt felleskap i barnegruppene og inkludering for alle.
 
 
Vi er klare for et nytt og opplevelsesrikt barnehageår!
 

FORELDREEID

Åkerholmen barnehagen - en foreldreeid barnehage

Åkerholmen barnehage startet opp 31. juli 2003, og er en privat barnehage som eies og drives av foreldrene som til enhver tid har barn i barnehagen.

Ved å takke ja til barnehageplass kjøper man også en andel og er automatisk medlem av andelslaget. Som organisasjon er barnehagen underlagt Samvirkeloven. Det er utarbeidet vedtekter for andelslaget og vedtekter for barnehagen.

"Andelslaget formål er å eie og drive barnehage i Halden til beste for andelshavere. Foretaket skal fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som kjøpere av barnehagetjenester fra foretaket. Formålet er ikke kapitalavkastning til andelshaverne, da avkastningen blir stående i virksomheten. Virksomheten har et ideelt (ikke økonomisk) formål. Barnehagen skal drives i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter for barnehagevirksomhet."

Et eierstyre, som består av 6-7 foreldre, velges på årsmøtet hvert år. Eierstyret er barnehagens øverste organ og skal påse en forsvarlig og sikker drift. Eierstyret møtes månedlig for å drøfte barnehagedriften i samarbeid med daglig leder. Også i Samarbeidsutvalget og Foreldrearbeidsutvalget har foreldrene mulighet til å aktivt delta i barnas hverdag. Samarbeidsutvalget arbeider bl.a. med samarbeid mellom barnehagen og nærmiljø, mens Foreldrerådsutvalget arrangerer aktiviteter som dugnader, juletrefester, sommeravslutning i nært samarbeid med barnehagens ansatte.
 

VISJON 

Denne årsplan skal være en rød tråd fra lovverket til arbeidet vi gjør hver dag, og baseres på våre grunnleggende verdier og vår visjon:

«GODE OPPLEVELSER- FOR ALLE»

Alle som tar del i Åkerholmen barnehage skal ha gode opplevelser. Det skal være gode opplevelser i alle ledd. Barn, foreldre, personalet, familie og venner.  

Trygghet, omsorg, glede og anerkjennelse er og har alltid vært sentrale verdier i barnehagen vår. Et bevisst og ansvarsfullt personale gir begrepene mening og betydning, og er barnehagens viktigste ressurs.  

Gjennom gode rutiner, samarbeid og stabilitet ønsker vi å gi trygghet og forutsigbarhet for alle som tar del i vårt arbeid. 

 

BARNEHAGELOVEN OG RAMMEPLANEN;

LEK, OMSORG, LÆRING OG DANNING

Barnehageloven og Rammeplan for barnehage

Barnehageloven og Rammeplan for barnehager er våre styringsdokumenter og legger føringer for arbeidet i barnehagen. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen.

I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. 
 

FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN

Rammeplan for barnehager skisserer 7 fagområder barnehagen skal jobbe med. Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. 

 
  • Kommunikasjon, språk og tekst
  • Kropp, bevegelse, mat og helse
  • Kunst, kultur og kreativitet
  • Natur, miljø og teknologi
  • Antall, rom og form
  • Etikk, religion og filosofi
  • Nærmiljø og samfunn
  

Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. 

Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna:

• lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver

• blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m.

• lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

• videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd
 

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna:

• Opplever glede, trivsel og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt.

• Blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold.

• Setter grenser for egen kropp, og respekterer andres grenser.

• Får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid. 

 

Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna:

• tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede

• utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk

• opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse

 

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna:

• opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. 

• Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster

• Lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi

 

Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:

• Leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling, og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på. 

• Bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse.

• Undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former, og sorterer dem på ulike måter. 

 

Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna:

• får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen

• erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger

 

Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna:

• får kunnskap om betydningen av menneskerettighetene, spesielt Barnekonvensjonen.

• Utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller, og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme.

• Blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet. 

 

Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling. 

OMSORG

Omsorg er en forutsetning for barns trivsel og trygghet. Og for å utvikle empati og nestekjærlighet. I barnehagen skal barna oppleve å bli sett, forstått og respektert, og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet, og mellom barna. Disse relasjonene er med på å danne et grunnlag for trivsel, glede og mestring. 

LEKEN

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Leken skal være en arena for barns utvikling og læring, og for sosial- og språklig samhandling. Barnehagen skal bidra til at barna kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek. Leken skal anerkjennes som viktig del av barns liv og av barndommen.

LÆRING

I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barna skal introduseres for nye situasjoner, temaer og materialer som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes. Barnehagen skal bidra til at barna er en del av et læringsfellesskap hvor barna selv får bidra i egen og andres læring. 

DANNING

Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrige til omverdenen. Barna skal få støtte til å forstå felles verdier og normer som er viktig for fellesskapet.

PROGRESJON

Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Barnehagen skal også legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materiale og utforming av det fysiske miljøet. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Personalet skal: oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av.

  • planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn.
  • bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter.
  • legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse i barnehagens innhold og arbeidsmåter.
  • introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer.
  • sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer, bøker, leker, verktøy og utstyr og gjøre disse tilgjengelig for barna.

Ved hele tiden å være til stede og observante, vil de voksene kunne følge opp barnas utvikling. En god blanding av tilrettelegging og utfordring med en hjelpende hånd, oppmuntrende ord og en god rollemodell vil bidra til mestring og progresjon.
 

PSYKOSOSIALT BARNEHAGEMILJØ (INKLUDERING)

BARNEHAGEMILJØ

Barnehagemiljø er noe vi i barnehagen jobber med kontinuerlig. I januar 2021 fikk barnehageloven et nytt kapitel, Psykososialt barnehagemiljø. Her blir det lagt sterkt vekt på at barnehagen ikke skal godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som jobber i barnehagen, har en plikt til å følge med på at barna har det bra, og en aktivitetsplikt til å handle når de oppdager noe annet. Hvis en voksen vet om, eller tror at et barn blir mobbet, plaget, eller på andre måter ikke har det bra, skal hun eller han alltid: 

- Gripe inn og stoppe krenkelsen med en gang.

- Si ifra til styrer i barnehagen.

- Undersøke hva som har skjedd.

- Sette inn tiltak, og lage en plan for å sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø.

Ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna skal barnehagen forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. I tillegg til arbeid med sosial kompetanse og relasjonsarbeidet, har barnehagen en egen handlingsplan mot mobbing. Det gjennomføres også grundig kartlegging av miljø på den enkelte avdeling hver tredje måned. Personalet skal daglig være til stede, veilede, observere og delta i barnas hverdag slik at de kan følge med på at alle barna har det bra. Et barnehagemiljø skal være inkluderende og godt for alle. 

 

MATGLEDE I BARNEHAGEN 

Livsmestring innebærer også et godt forhold til mat. 

Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for utvikling av matglede og sunne helsevaner. Barna viser stor interesse og nysgjerrighet over maten som serveres her i barnehagen. Hva gjør maten med kroppen vår? Hvilke smaker kan vi kjenne? Hvor kommer maten fra? Hvordan lages tomatsuppen og det deilige brødet vi spiser? Et måltid er jo så mye mer enn maten vi spiser!

Med egen kokk på kjøkkenet får vi servert næringsrik og variert lunsj hver dag, og ivaretar Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer. En gang i uken har vi også kjøkkenaktivitet med barna der de får være med på ulike aktiviteter med mat i fokus. Vi smaker og undrer oss over maten. Ser på ulikheter og likheter, eksperimenterer og utforsker. Rundt omkring i barnehagen har vi plantet ulike grønnsaker og frukter, som vi følger fra vi sår et frø til vi kan spise det vi høster. 
 

SOSIAL KOMPETANSE – INDIVID, VENNSKAP OG FELLESKAP 

Sosial kompetanse er og forblir det overordnede satsningsområdet i barnehagen vår, fordi sosial kompetanse er nøkkelen til trivsel, både med seg selv og i fellesskap med andre.

Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre. Det omfatter ferdigheter, kunnskap og holdninger, og det utvikles gjennom sosialt samspill. Barna skal oppleve og være betydningsfulle i et fellesskap og være i gode relasjoner og samspill med andre barn og voksne. Denne kompetansen er sentral for at enkeltbarnet skal lykkes og trives.
 

EMPATI, TRYGG TILKNYTNING

Empati vil si evne til å leve seg inn i andres situasjon. Det handler om å se situasjonen fra den andres side. Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Empati er vesentlig for å kunne etablere nære relasjoner og være en motvekt mot mobbing og vold. 

Hvordan jobber vi med det i barnehagen?

  • Fokus på å bygge relasjoner
  • Forstå at mennesker kan ha forskjellige følelser for samme ting
  • Uttrykke omsorg, omtanke og medfølelse for andre
  • Faste og forutsigbare rammer og dagsrytme

PROSOSIALE HANDLINGER

Å ha positive, sosiale holdninger og å kunne utføre handlinger som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre, defineres som prososial atferd. Prososiale barn gir andre ros, er vennlige og viser tydelig at de bryr seg om andre. 

Hva jobber vi med i barnehagen?

  • Å kunne vente på tur
  • Dele med andre
  • Hjelpe andre
  • Vise omsorg
  • Følge regler og beskjeder
  • Å kunne tilpasse seg andre og andres aktiviteter 

SELVKONTROLL

Selvkontroll regulerer forholdet mellom handlinger og følelser. Det kan også kalles impulskontroll. Det handler om evnen til å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Når man opplever frustrasjoner og motgang, eller når det oppstår uenigheter eller konflikter, kommer evnen til selvkontroll tydelig fram i måten man reagerer på.

Hva jobber vi med i barnehagen?

  • Å kunne utsette egne behov i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser
  • Å kunne tilpasse seg ulike situasjoner
  • Å kunne vise glede og sinne på en situasjonstilpasset måte
  • Lære og ta i bruk verktøy for god problemløsning og håndtere konflikter

 

SELVHEVDELSE

Selvhevdelse er å kunne be om hjelp og informasjon, å presentere seg og å reagere på andres handlinger. Videre handler det om å kunne markere seg sosialt, blant annet ved å uttrykke egne meninger og standpunkter, og si nei til det man helst ikke bør være med på. 

Hva jobber vi med i barnehagen?

  • At barna skal oppleve mestring og ros
  • Å kunne prate og si sin mening i felleskap med andre
  • Å kunne ta initiativ og invitere til samspill med andre
  • Å kunne motstå gruppepress og si ”nei”
 

KVALITET I SAMSPILL

Rammeplanen stiller krav om at barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og voksne, og barna mellom. Relasjoner med andre er livsviktig, og ansvaret for kvalitet i relasjon med barna ligger hos den voksne. Barn har behov for forutsigbarhet, stabilitet og trygghet i sine nære relasjoner til andre. Det er kvaliteten på samspillet i disse relasjonene som er avgjørende for barnas trivsel, glede og mestring. Hvordan barnehagen arbeider med dette er viktig både for barns hverdag her og nå, men også for deres trivsel og tilpasning senere i livet. Derfor skal de voksne:

  • bygge en varm og god relasjon til hvert enkelt barn i barnehagen.
  • ha en anerkjennende holdning til barna. 
  • vise en sensitiv og stimulerende omsorg til hvert enkelt barn i barnehagen, og ta barnas initiativ på alvor.
  • være nysgjerrige og undrende sammen med barna, og stimulere barna til læring og utvikling.
  • arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger. 
  • være gode rollemodeller for barna.

 

Kvaliteten på samspillet mellom voksen og barn er av avgjørende betydning. Barn har behov for å bli sett, hørt og bekreftet. Oppmerksomhet fra varme og tilstedeværende voksne er da en forutsetning. Måten den voksne svarer og bekrefter barnet på, er avgjørende for hvordan barnet opplever seg selv.

En tilstedeværende voksen tar på alvor det barnet bringer inn, bygger videre på det sammen med barnet og utfordrer videre slik at det blir ny mestring. Gode erfaringer gjennom trygge relasjoner styrker barnets selvbilde, øker trivselen og bidrar til positiv utvikling. Når barnet føler seg trygt og godt ivaretatt, er utgangspunktet for læring og mestring det beste.

 

Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Vennskap bidrar til en følelse av deltakelse og fellesskap, som igjen bidrar til positiv selvfølelse og sosial tilknytning. 

En sentral oppgave for de voksene er også å hjelpe barna med å bygge relasjoner til hverandre. Forståelse for sosiale forhold og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring og deltakelse i fellesskapet. Samspill foregår i alle daglige situasjoner i barnehagen. Gjennom utprøvinger og erfaringer lærer barna å samhandle med andre. I barnehagen skal alle barn kunne erfare og være i positivt samspill med barn og voksne, og at de er betydningsfulle for fellesskapet. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. 

God sosial kompetanse vil også fungere forebyggende mot mobbing. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, felleskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. 
 

Sosial og personlig utvikling er en tosidig prosess, og relasjoner og sosial kompetanse utvikles om hverandre. Barnet personlighetsutvikling skjer gjennom en gjensidig vekselvirkning med miljø som omgir dem. Barna blir mer sosiale samtidig som de blir mer unike og individuelle. 
 

Sosiale ferdigheter læres gjennom observasjon, imitasjon og i samspill med andre. I hjemmet og i barnehagen. I daglige samtaler, veiledning og tett oppfølging av engasjerte og tilstedeværende voksne øver vi sosial kompetanse hver dag. I tillegg bruker vi pedagogiske verktøyet for å formidle temaer innenfor sosial kompetanse på en god og forståelig måte for barna. Varierte lek-, aktivitets- og læringsmuligheter i barnehagen skal bidra til at barna utvikler seg, lærer og opplever fremgang.

 

BARNS MEDVIRKNING

Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven § 1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare og få innflytelse på det som skjer i barnehagen.

Dette krever at de voksene er bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Vi må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov. Også de yngste barna og barn som enda ikke har utviklet språket og kommuniserer på andre måter. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. 

Barns medvirkning i Åkerholmen barnehage kommer til syne ved:

  • At det blir lagt opp til temaer som barna er interessert i, opptatt av, undrer seg over, snakker om, erfarer.
  • Lekegrupper/ leketavle der barna selv velger mellom aktiviteter som på forhånd er satt opp. Disse aktivitetene kan være satt opp av voksen, men også av voksne og barn. Her vil barna også erfare å stå for egne valg.
  • Barna blir tilbudt mange forskjellige aktiviteter i løpet av dagen, og kan i stor grad medvirke i hva de ønsker å gjøre.
  • Avdelingsvis temaarbeid der barna involveres i planlegging, gjennomføring og vurdering.
  • Materiell tilgjengelig slik at barna kan velge aktivitet selv.
  • Samtale med barna der barna stimuleres og oppfordres til å tenke selvstendig og gi uttrykk for tanker og meninger, og anerkjenne dette.
  • Undre oss sammen med barna, der barna er en del av løsningen vi kommer frem til. Barna får medvirke og reflektere over «fasiten»/svaret.
  • Vi jobber bevisst i forhold til trygghetssirkelen, gjennom å bevisstgjøre seg viktigheten av voksenrollen i arbeidet med barns medvirkning og tilknytning.

I planleggingen av barnehagehverdagens innhold vil vi legge opp til aktiviteter og lek med utgangspunkt i hva barna er interessert i, undringer med barna, opplevelser og hva de er opptatt av akkurat her og nå. På denne måten vil vi ha barnas medvirkning i fokus, og hverdagen blir da lagt opp etter barnas interesser her og nå. Ser vi at barna er veldig opptatt av f.eks. edderkoppen, vil vi legge temaet opp rundt edderkoppen.

Målet med barnas medvirkning er at barna skal oppleve at de har innflytelse på det som skjer. Når barna opplever og ser at deres interesser og opplevelser blir tatt på alvor, og at voksne og barn samtaler om det som skjer, vil de sitte igjen med en erfaring om at de medvirker og påvirker hverdagen.

Ved å medvirke i egen hverdag vil barna få med seg en viktig kompetanse som de helt klart vil få brukt for resten av livet. Denne kompetansen utruster dem til samarbeid og ivaretakelse av egne behov, og det igjen er viktig for å ta vare på seg selv samtidig som å kunne være en del av et større fellesskap.

 

Medvirkning betyr at:

  • De voksne må være bevisste på å tolke barnas signaler og kroppsspråk.
  • De voksne må være lydhøre og lytte til barna. Hvert enkelt barn skal bli sett og hørt.
  • De voksne må være bevisste på barnas alder/modning og måter å uttrykke seg på.
  • De voksne må være anerkjennende og sørge for at barna føler at de blir tatt på alvor.
  • De voksne må være aktivt til stede sammen med barna.
  • De voksne må være bevisste rollemodeller i veiledningen av barna.
  • Barnet skal få frihet under ansvar.
  • Barnet skal være deltagende i sitt eget liv.
  • Barnet skal få være med på å bestemme, men ikke så det går utover sikkerhet.
  • Barna skal også lære at det ikke alltid er egne synspunkt og ønsker som blir innfridd, men lære å tilpasse seg andres ønsker.
  • Barnets forslag og ideer skal tas på alvor.
  • Barnet skal være med på å forme sin egen hverdag.
  • Barnet skal oppøve bevissthet om grunnleggende behov -kjenne på følelser og bli møtt.
  • Vi skal ha fleksible planer med rom for endring ut fra barnas innspill.

Barns medvirkning gir trygghet og trivsel og er med på å skape et godt psykososialt barnehagemiljø.
 

OVERGANGER

TRYGGHET OG TILKNYTNING 

Barna i barnehagen er avhengig av gode og trygge tilknytninger til de voksne i barnehagen. Foreldre/foresatte vil som regel alltid være barnets primære omsorgspersoner, men barnehagepersonalet kommer på en god andreplass i barnas liv. Derfor er det svært viktig at de voksne mestrer å etablere gode og trygge relasjoner til barna.

Trygge relasjoner viser seg å ha stor innvirkning på barna psykiske helse og legger grunnlaget for videre emosjonell, sosial og kognitiv utvikling. For at de voksne i barnehagen skal kunne etablere trygg tilknytning til barna, er de avhengig av å kunne forstå barnet innenifra. 

Et verktøy vi i barnehagen bruker for å forstå og møte barnas behov er bl.a. trygghetssirkelen. Trygghetssirkelen kan beskrives med en visuell sirkel, der den voksne er den trygge og sikre havnen. Når barnet er utforskende, beveger det seg ut fra den trygge havnen, barnet er da oppe i sirkelen. Barnet er fremdeles avhengig av voksne i form av støtte, hjelp ved behov og glede med barnet. Når barnet er nede i sirkelen har barnet behov for beskyttelse, trøst, godhet og hjelp til organisering av følelsene sine. 
 

NY I BHG: DAGSRYTME

I løpet av barnehagetiden vil barna oppleve flere overganger. Den første overgangen kommer når de starter opp i barnehagen. Det er viktig for oss at både barn og foreldre opplever dette som en trygg og god periode. Vi prioriterer derfor tid til tilvenning og passer på at hvert enkelt barn får en god oppstart i barnehagen.

BYTTE AV AVDELING

Den andre overgangen kommer når barna skal gå over fra liten til stor avdeling. Dette er en spennende tid. Man går fra å være størst til å være minst på avdeling, og møter en hverdag med mange nye utfordringer og muligheter. Det er viktig for oss at denne overgangen blir myk så vi legger opp til at overgangsbarna kan bli godt kjent med sin nye avdeling før man starter opp etter sommerferien. 

SKOLESTARTERE

Når man så skal avslutte sin tid i barnehagen kommer den tredje overgangen, overgang til skolen. Hele det siste året har vi et eget opplegg for skolestarterne våre der alle er medlem i Ugleklubben. I Ugleklubben legger vi opp til skoleforberedende oppgaver, felles samarbeidsaktiviteter og noen turer. Vi bruker en egen aktivitetsbok som tar for seg tema som barna senere vil kjenne igjen fra skolen. Noen eksempler er bl.a. mønster, former, vekt og mål. Vi leker med tema først for så å jobbe med det i boka. Hensikten er å forberede barna på overgangen til skolehverdagen, og vi ønsker å gjøre dette til noe barna gleder seg til. Halden kommune har en egen plan for overgang mellom barnehage og skole som legger opp til et godt samarbeid og utveksling av informasjon med foreldrenes samtykke. 
 

SAMARBEID BHG/HJEM

Foreldre får innsikt i barnas hverdag gjennom planer, rapporter og den daglige samtalen. Vårt samarbeid med dere foreldre er veldig viktig for oss. Det er deres barn vi er så heldige å bli kjent med og er sammen med store deler av dagen. Omsorg og trygghet er viktig for barna, foreldrene og oss, og det er derfor viktig at all nødvendig informasjon blir gitt begge veier.

 

FORELDREMEDVIRKNING

Personalet ønsker en åpen og god tone med dere alle, og prøver så godt de kan å svare på de spørsmålene og undringene som måtte komme underveis. Hver vår og høst vil det bli holdt foreldremøter i barnehagen. Her vil det bli gitt generell informasjon og ulike tema kan diskuteres. 

Foreldersamtaler er en viktig del av samarbeidet med dere foreldre. Det blir lagt opp til 2 samtaler i løpet av året, høst og vår. Her er har vi en åpen dialog om deres barn, trivsel og utvikling. Skulle det være behov for flere eller spontane samtaler, er vi åpne for det.

KIDPLAN er et kommunikasjonsverktøy utarbeidet av Private Barnehagers Landsforbund (PBL), som også er barnehagens arbeidsgiverorganisasjon og en kjent nasjonal aktør på barnehagefronten. I KIDPLAN har hvert barn sin egen profil med egen kontaktinformasjon. Man velger selv om man vil være synlig på de ulike listene, og kan hele tiden tilpasse egen profil. På barnets egen profil vil det også registreres barnets sovetid i barnehagen. Dersom barnet er sykt, skal ha ferie eller bare tar en ekstra fridag, så kan det meldes inn i foreldre-appen. I barnehagen vil vi følge opp daglig innlevering og henting. Vi kan også legge inn fravær når dere gir oss beskjed om det. Det er veldig viktig for oss at innføring av et digitalt verktøy IKKE erstatter den gode dialogen vi har med dere foreldre. Melder dere inn fravær grunnet sykdom i foreldre-appen, ønsker vi at dere i tillegg ringer barnehagen og tar en prat med oss.

 

DAGSRYTMEN I BARNEHAGEN

Kl. 06.45 Barnehagen åpner og barna leker på hver sin avdeling. 

Kl. 08.30-9 Frokost på avdelingene. Avdelingene starter opp litt ulikt.

Barna har med egen matpakke til frokost og får servert melk eller vann til drikke. 

Kl. 09.00/30 Gruppedeling og aktiviteter/turer på avdelingene

Kl. 11.00/12.00 Lunsj på avdelingene. 

Varierte og næringsrike lunsjretter som lages av vår egen kokk.

Kl. 11.30 Sovetid på Maurtua

Kl. 12.30 Hvilestund på Ulveskogen og Bikuben

Kl. 13.00 Gruppedeling med ute- og innelek.

Kl. 14.30/14.45 Mellommåltid på avdelingene.

Her servers bl.a. frukt, knekkebrød eller yoghurt

Kl. 16.30 Barnehagen stenger

 

TRADISJONER
 

  • 6. September - Planleggingsdag. Personalet bruker tiden til å evaluere og planlegge for ny periode med barna i henhold til satningsområder og lovverk.
  • 20. September - Foreldremøte. Her vil foreldrene få nyttig og god informasjon om det som skjer i barnehagen, hvordan vi jobber i hverdagen og tips og råd til en god barnehagehverdag. 
  • 28. September - Fotografering Stjernefoto
  • Uke 42, 43, 44 - «Sireneuker» Her tar vi for oss temaene brannvern, førstehjelp og trafikksikkerhet. Vi legger opp til morsomme aktiviteter.
  • 16. November - Planleggingsdag - Kurs i regi av Halden kommune «Rom for alle- og blikk for den enkelte»
  • 07.-11. November - FORUT. 
  • 11. November - Høstkafe for barna m/ familie. Loddsalg for innsamling til FORUT-barneaksjon. 
  • 13. desember - Lucia feiring. Lucia markeres i barnehagen sammen med foreldrene.
  • 16. desember - Nissefest. Denne dagen koser små og store nisser koser seg med gange rundt juletre, juleaktiviteter og nissegrøt. Kanskje vi også får besøk av selveste julenissen her i barnehagen. 
  • 02. januar - Planleggingsdag. Personalet bruker tiden til å evaluere og planlegge for ny periode med barna i henhold til satsningsområder og lovverk. 
  • 06. februar Foreldrekaffe Denne dagen markerer vi Samefolkets dag med et foreldretreff og aktiviteter i Lilleskogen
  • 10. mars - Karneval Denne dagen kler vi oss ut og lager en fargerik fest i barnehagen. 
  • 17. mars - Planleggingsdag
  • 16. mai - «17. mai» markering Vi feirer nasjonaldagen vår i barnehagen med leker, flagg og sang, barnetog, pølser og is.
  • 19. mai - Planleggingsdag Personalet bruker tiden til å evaluere og planlegge for ny periode med barna i henhold til satsningsområder og lovverk. 
  • 15. juni - Sommerfest m/avslutning for skolestarterne
SYKDOM

Syke barn har det best hjemme. Men noen ganger kan det være vanskelig å vurdere om barnet er friskt nok til å gå i barnehagen. Er dere i tvil så ring oss. Diare, oppkast og lus smitter utrolig lett, og det er viktig at barnehagen får rask beskjed så vi unngår langvarige epidemier. Det er viktig at alle respekterer og forholder seg til barnehagens forhåndsregler ved sykdom, slik at vi unngår unødvendig smitte og alle holder seg friske og raske. Ved flere sykdomstilfeller samtidig vil vi informere dere foreldre om utbrudd slik at dere kan følge litt ekstra med. 

FERIE

Alle barna skal i løpet av barnehageåret (august-juli) ha 4 uker ferie. 3 av disse ukene skal tas sammenhengende innenfor månedene juni, juli og august. Alle trenger litt ferie inni mellom så det er ikke noe i veien for å ta noen spontandager i tillegg når det måtte passe. 

DUGNADER

Det arrangerer i hovedsak 4 dugnader i løpet av barnehageåret. Som foreldreeid barnehage er vi avhengig av foreldrenes innsats på dugnadene for kontinuerlig vedlikehold av inventar og bygning. Gjennom avtale om barnehageplass inngås det derfor også avtale om deltagelse på 2 dugnader i året. Større vedlikeholdsarbeid som f.eks. maling av bygg og større snekkerarbeid vil bli utført av kyndig fagpersoner/firma. Foreldrene fordeles slik at de deltar på en dugnad på høsten og en på våren. Foreldrerådet leder dugnadene.